Förväntningar styr arkeologernas tolkningar

For å undersøke og analysere haugene ønsket Terje Gansum å se på hvilke forventninger arkeologene hadde når de skulle undersøke dem. Det viste seg at målet var gravfunn og at selve tolkningen av haugen som grav sjelden ble utfordret. Til og med hauger som ikke inneholdt graver ble omtalt som tomme graver, kenotafer eller tomme hauger. En haug er under alle omstendigheter bygd, og er derfor en konstruksjon. Kan en konstruksjon være tom? Gansums svar var nei, og han gikk gjennom gravninger fra 1830 til 2003 for å få en oversikt over utviklingen av gravningsstrategier samt gravnings- og dokumentasjonsteknikk. Det ble klart at forventningene til hva arkeologene mente de gjorde var styrt av gravtolkningene, og at dokumentasjonen favoriserte gjenstadene mer enn konstruksjonene.

Det viste seg at fler hauger kunne være bygd over andre konstruksjoner, for eksempel hus, flere hundre år før grav ble satt inn i haugen. Gjennomgangen viste at det er nødvendig å undersøke i detalj hvordan hauger var bygd og hvilke elementer som ble lagt inn i de ulike byggefasene. Like viktig var det å forstå at haugbyggeriet var en dynamisk prosess. Hauger kunne bli bygget om og bli åpnet mange ganger. Forståelsen av at hauger ikke nødvendig vis var engangshendelser ble tydelig når konstruksjonen ble målet for analysen.

I steden for kun å rette kritikk mot dagens praksis valgte Gansum å gjennomføre to forskningsgravninger. Den ene gravningen var et samarbeidsprosjekt mellom Riksantikvarieämbetet og Södertörns Högskola, og den andre ble gjenomført i samarbeid med Riksantikvarieämbetets updragsavdelning Mitt (UV). Gravningsstrategien, med store åpne felt uten stående profiler, samt gravningsteknikken var den samme som ble brukt på Birka og på Kaupang. Dokumentasjonen ivaretok de vanskelige forholdene som ble avdekket, og viste at empirien var mer kompleks enn tidligere antatt. Haugen på Vårby gård viste seg å inneholde menneskelige levinger av minst tre individer; 1) brente bein fra førromersk jernalder, 2) brente bein fra romers jernaler, 3) skjelettbegravelse fra 1000-tallet. Stedet har vært en plass hvor hele eller deler av menneskekropper ble rituelet behandlet og det over lang tid. Det er nettopp slike kontekster arkeologene behøver for å kunne nærme seg forfedredyrking.

Språk og forventninger hegner om hva som kan klassifiseres som kunnskap. Hvilke prosedyrer og hvilke maktmekanismer regulerer og godkjenner produskjon av kunnskap? Avhandlingen forsøker å gi et bilde av kunnskapsprosessen ved å analysere tenkemåter bak haugundersøkelser. I forskningshistorien finnes det tilløp til annerledes tenkning, som kanskje ble akseptert lang tid etterpå, eller som aldri fikk betydning, men som kan vise seg svært fruktbare å ta stilling til i dag. Hvorfor aksepteres noe fort i samtiden, mens annet blir marginalisert? Ett synes sikkert og det er at den arkeologiske virksomheten ikke følger en evolusjonistisk utvikling fra dårlig til bedre. Valg av metoder har vært preget av maktmekanismene som var knyttet til forvaltningen av kunnskap.

Avhandlingens titel: Hauger som konstruksjoner – arkeologiske forventninger
gjennom 200 år.
Disputationen äger rum fredagen den 29 oktober 2004 kl. 13.00
Opponent: Docent Torun Zachrisson
Sal T 219, Arkeologen, Olof Wijksgatan 6, Göteborg
Närmare upplysningar kan fås av Terje Gansum, tel. +47 33328699,
e-post gansum@online.no

Kontaktperson: Barbro Ryder Liljegren
Humanistiska fakulteten, Göteborgs universitet
tel. 031-773 48 65, e-post barbro.ryder@hum.gu.se

Kontaktinformation
Kontaktperson: Barbro Ryder Liljegren
Humanistiska fakulteten, Göteborgs universitet
tel. 031-773 48 65, e-post barbro.ryder@hum.gu.se